Av Lars Midtsand og Per-Erling Movik
Man blir liten i en kajakk når havet fråder her i vinterstormene. Vi hadde lenge snakket om å padle rundt Tustna, men andre prosjekter ble alltid prioritert. Endelig falt valget på den lille øya mellom Kristiansund og Smøla, i Møre og Romsdal. På fastlandssiden er det et utpreget fjordlandskap med høye fjell og dype fjorder godt skjermet fra storhavet utenfor. På yttersiden er det derimot en vakker skjærgård med fine små øyer og silhuetten av Smøla ut mot storhavet. Fjellene på Tustna er fra gammelt av et landemerke for sjøfarende og litt av et skue fra kajakken.
Øya er en perfekt destinasjon for en padlehelg når været tillater det. På en godværsdag er det mulig å kombinere spektakulære fjellturer med flotte padleopplevelser. Folk som bor her er vant til kontrastene været og årstidene gir. Drømmen om et stille liv i havgapet kan virke fristende når havet er blankt og sola står høyt på himmelen. Men det krevde nok sitt å bo her når vinden herjet og man kunne smake saltvannet i vinden langt inn på land.
Endelig helg!
Denne fredagen var vi slitne etter en hektisk uke, og med minimalt med tid og vilje til forberedelse la vi i vei sammen med en padlekompis. En potensiell parkeringsplass var blinket ut ved hjelp av Google maps, og kart ble skrevet ut og laminert på vei ut døra. Når vi ellers planlegger turer særlig i klubbsammenheng har vi gjerne tenkt på alle eventualiteter. Nå hadde vi bare behov for å komme oss ut, nyte livet og forhåpentligvis finne tilbake til bilen i løpet av søndagen. En tur rundt Tustna er ca 45 km. Det er akkurat passe for en litt lat helgetur i rolig tempo. Da får du god tid til å surre litt rundt, oppdage og ta inn naturopplevelsene.
Kveldspadling fra Vorpbukta
Bilen er tømt på et øyeblikk, men den møysommelige pakkingen av kajakkene tar som vanlig tid. Det er utrolig hvor mye en kan tillate seg og ha med i en kajakk. Likevel blir det alltid en kamp om å få presset lukelokkene over de bugnende skottene. Før vi har pakket ferdig er dagen på hell.
Vi legger ut fra Vorpbukta i tussmørket. Fjorden er blank og lysene fra Kristiansund kan skimtes i det fjerne. Røde og grønne blinkende lys bekrefter at kompisene er i nærheten. Når mørket faller på oppstår en helt egen stemning og ro; det blir deg og havet. Blikket hviler på de få lyspunktene som er i landskapet rundt oss og vi følger konturene langs land så lenge de kan skimtes.
Kajakkene glir nesten lydløst gjennom vannet. Kilometer går sakte, men ubemerket. Fokuset er et helt annet sted; ikke på tid, ikke på mål, men ganske enkelt på lysene og konturene i horisonten, fargespillet som gradvis svinner hen i mørket, vannets forsiktige bevegelse mot kajakken, og tidvis en stille samtale. Vi har ikke satt noe mål for hvor langt vi skal padle denne kvelden, men etter litt kartlesing har vi noen idéer om egnede teltplasser. Først i 2- tiden på natten aksepterer vi at det er på tide å slå leir. Med hodelykta på krabber vi forsiktig i land på Forrøya i håp om teltplass. Vi er ikke kresne, så når to telt er sånn passe forankret oppi noen myke tuer er det bare å krype i posen.
Sen frokost
Et godt stykke ut på morgenen livner det sakte men sikkert til i teltleiren Vi våkner til blikkstille hav, skyfri himmel og utsikten til et vakkert kystlandskap vi bare så konturene av kvelden før. Alt ligger til rette for en fantastisk padletur ut i havgapet. Mannskapet på ferja til Kristiansund som glir forbi syns sikkert vi er sent oppe på en slik vakker dag. Etter en god frokost og et par kopper kaffe kommer vi oss ut i kajakkene og setter kursen gjennom kanalen ut mot Kråksundet. Det er akkurat plass til 2 kajakker i bredden på det smaleste. På yttersiden ser vi konturene av niser i det fjerne. Her er det mer båttrafikk, så vi holder litt avstand til leden. Vi snirkler oss mellom holmer og skjær.
På veien mot det gamle fiskeværet Ringholmen tar vi tilfeldigvis kaffepausen på toppen av en liten holme med samme navn der vi sitter og speider mot åpent hav i vest og Smøla i nord. Gjenbruk av navn er slett ikke uvanlig i disse traktene, og skaper fra tid til annen litt forviklinger når kart og kurs diskuteres. Øya Ringholmen yrer av liv denne dagen med festkledde mennesker langs bryggene. Det gamle fiskemottaket fungerer nå som overnattings- og bevertningssted. Lite ante vi vel at vi skulle lande midt i bryllupsfeiring her ute i havgapet. Vi vinker og glir rolig forbi uten landkjenning denne gangen. Behovet for stillhet og naturopplevelse har prioritet.
Etter en utrolig dag ute i skjærgården får vi litt bråttom med å rekke inn til butikk på Leira når kveldskosen skal sikres. En is på bryggekanten og litt pause fra tørrdrakten er heller ikke å forakte i varmen. Fra Leira og nordøstover er det få egnede steder å komme i land. Kystlinjen er preget av været som kan stå på her. Først når vi runder nordspissen av Tustna finner vi en liten bukt og en egnet steinstrand for ilandsetting av tunge kajakker. Når vi setter opp teltene mellom restene av et stort hvalskjelett får vi nesten følelsen av å være på utflukt i Jurassic park. Vi prøver å se for oss hvordan bein og knokler kunne ha hengt i hop og ikke minst hvorfor hvalen har havnet her. Et friskt bad, middag og kos i kveldssola topper en allerede vellykket dag.
Medstrøms innover mot Vinjefjorden
På etappe 3 skulle vi igjen inn i fjordene. Solheimsundet er omgitt av høye fjell og vi padler med vinden i ryggen. Det klare vannet gjør det spennende og padle over de mange sandgrunnene her. Med litt flaks kan man få øye på en flyndre som piler forbi eller en krabbe som sakte vandrer langs bunnen. Vinden øker jevnt utover formiddagen og vi må lete litt før vi finner en lun plass for lunsjpausen. Fjellene går bratt opp fra havet, og man kan se på vegetasjonen at det er litt mer beskyttet her inne i sundet.
Etter lunsj tar vinden seg opp så mye at bølgene så smått begynner og bryte rundt oss. Strømmen er også med oss og har grei fart der sundet er på det smaleste. Siste del av turen innover går i godt tempo, og hver gang vi hører et gledeshyl vet vi at noen fikk en surf. Jakten på surfebølger er både moro og god trening!
Frihet med telt og kajakk
Når vi svinger inn i Vinjefjorden og nærmer oss parkeringsplassen kjenner alle på følelsen av at eventyret er slutt for denne gang. Vi dveler litt ved friheten kystfriluftsliv i kajakk og telt gir. Livet på padletur er slett ikke så verst!
Tustna er ei øy i Aure kommune i Møre og Romsdal fylke. Den har et areal på 87,54 km², og grenser til Edøyfjorden i nord, Soleimsundet mot Stabblandet i øst, Vinjefjorden i sør, og Talgsjøen i vest. Ca 2 timer kjøring fra Trondheim og en kort ferjetur fra Kristiansund.
Tustna var første sted i Norge som begynte med produksjon av klippfisk. I år 1691 fikk hollenderen Jappe Ippes tillatelse til å starte industriell produksjon av klippfisk av kongen i København. Det var i kråksundet på Tustna han startet opp med kontor i Linvågen på sør-Tustna. Det produseres fortsatt klippfisk her.
Padletur i kvelds- og nattemørke kan være en fin opplevelse når været er godt. En vanntett hodelykt og et markeringslys er kjekt å ha i beredskap for å se og bli sett. I mange tilfeller er lyskilder langs land tilstrekkelig for å skimte konturer, når båttrafikk ikke er en utfordring. Må en først ta lykta i bruk vil den ofte maskere andre lyskilder langs land, slik at du bare ser det lille området som lyses opp av lykta.